NOTATER · DELTE AVSTEMNINGER
De fleste gruppeprosesser behandler en deling som et resultat. Halve rommet sier ja, halve sier nei, forslaget faller, og spørsmålet forsvinner fra protokollen som om det var besvart. For et årsaksspørsmål er det misvisende: rommet avgjorde ikke at A ikke har noen virkning på B. Det avgjorde ingenting i det hele tatt.
True Causes behandler en deling annerledes. Når et panel står fast i spørsmålet om én årsak påvirker en annen i betydelig grad, faller ikke spørsmålet stille bort. Det forblir åpent og sendes et annet sted for å bli avgjort. Hvis et andre panel også er delt, publiseres paret som omstridt og forblir synlig på kartet. Uenigheten er en del av resultatet.
Å spørre de samme personene på nytt endrer sjelden svaret. Derfor forlater et delt spørsmål gruppen som var delt om det, og går til to andre hele grupper, valgt slik at det ikke kan styres mot et vennligsinnet publikum. De svarer hver for seg, og de må være enige. Hvilken gruppe som får hvilke spørsmål, roterer også over tid, så ingen gruppe eier en del av kartet.
Begge reglene ble lagt til fordi en simulert blokk knekte versjonen uten dem. Med videresending gjør metoden omtrent 3 gale koblinger per ti tusen avgjorte spørsmål, selv når hver person svarer feil på 30 % av spørsmålene. Med overføring til andre grupper går et rom med tre plasser som stemmer sammen fra å finne 0.43 av de virkelige drivkreftene til 0.98.
Prinsippet er generelt. Enhver prosess som gjør «vi kunne ikke bli enige» til «nei», lar en liten gruppe fjerne en årsak bare ved å dele avstemningen. Å holde striden i protokollen, og sende den til folk som ikke var i rommet, hindrer det.