NOTATER · KILDER
True Causes er en nettbasert implementering av Strukturert demokratisk dialog (Structured Democratic Dialogue), metoden som vokste fram fra John Warfields Interactive Management og ble videreutviklet av Alexander Christakis og Yiannis Laouris. Den er ikke ny: femti år med fagfellevurdert arbeid, hundrevis av dokumenterte dialoger. Laouris og Christakis kalte det å utnytte kollektiv visdom, og pekte på skala som dens vanskeligste grense; å løfte den grensen er det True Causes er til for. Noen bevisste avvik. Ett av dem: metoden knytter hver idé til forfatterens navn hele veien, og de som praktiserer den, mener at anonymitet svekker ansvarligheten. Her er ingen navngitt inne i en dialog, fordi navnet på en arbeidsplass eller i et splittet lokalsamfunn er det som hindrer folk i å skrive det sanne kortet. Vi mener byttet er riktig; det er ikke testet. Se forskningen. Mekanismevitenskapen rundt den, reglene som er testet mot blokkstemming, og implementeringen er det vi legger til.
Den bredere litteraturen: Strukturert demokratisk dialog · Interpretive Structural Modelling · Interactive Management. Våre egne simuleringer og resultatene av dem følger med programvaren og er beskrevet i notatene som følger med den.
Hva annet som finnes. Polis finner hvor en mengde allerede er enig og viser deg klyngene. Remesh og lignende verktøy skalerer den enighetsfinningen til tusenvis av mennesker. Habermas Machine skriver en uttalelse det meste av en gruppe kan skrive under på. Alle tre er gode på ett spørsmål: hva er vi enige om? Dette stiller et annet — hva forårsaker hva? — avgjør det par for par, og tar vare på uenighetene det ikke kan avgjøre, i stedet for å glatte dem over. Det nærmeste verktøyet er metodens eget: IdeaPrism, fra Laouris’ team, kjører sortering og kartlegging asynkront og sender uenigheter tilbake for begrunnelse.
Ikke mengdens visdom. Galtons okse og alle prediksjonsmarkeder siden virker ved å ta gjennomsnittet av uavhengige gjetninger: feilene opphever hverandre fordi ingen snakket sammen. Det er riktig verktøy for et tall — en vekt, en dato, en pris. Det har ikke noe svar på forårsaker A B, der hundre uinformerte gjetninger gir et uinformert gjennomsnitt. Dette virker motsatt vei: folk må snakke sammen først, slik at det de bedømmer, er informert; og vurderingene deres blir ikke gjennomsnittsberegnet, men talt opp mot en terskel de må klare sammen. Uavhengighet er det en mengde trenger; felles forståelse er det en gruppe trenger.
Med andre fags ord. For informatikken er dette menneskebasert beregning: mennesker svarer på hvert par, og en algoritme, fortolkende strukturell modellering, setter sammen kartet. For økonomien arbeider det med spredt kunnskap i Hayeks forstand: det et problem trenger, er spredt på mange mennesker, og ingen har alt. På et offentlig spørsmål er det sivil intelligens. Og det er kollektiv problemløsning, ikke kollektiv beslutningstaking: det gir grunnlag for en beslutning og overlater beslutningen til dem som må stå til ansvar for den.
Kjør en strukturert demokratisk dialog på nett, om deres eget spørsmål.