En regional leveransevirksomhet er for ofte forsinket. Her tar åtte rom opp dette ene problemet, hvert i sitt format, slik at hvert ser en annen side av det: hva som forårsaker hva, hva man skal sikte mot, hva man skal gjøre først, i hvilken rekkefølge, om et argument holder, hva belegget viser, hvilket system man skal velge, og hva som betyr mest for kundene.
Metoden endrer seg ikke. Femten personer fra virksomheten skriver én idé per kort, vurderer så kortene ett par om gangen, og en kobling beholdes når 12 av de 15 er enige, tre firedeler. Det som endrer seg, er hva et kort er og hva hvert par spør om. Hvert eksempel er kuttet ned til en håndfull kort.
Hva driver forsinkelsene i leveransene i regionen?
Påvirker «lass sendes ut før papirene er sjekket» i betydelig grad «sjåfører får ruter de ikke kan fullføre»? 12 av 15 sa ja: beholdt.
Rotårsaker: Lass sendes ut før papirene er sjekket · Tollskjemaer fylles ut av feil skranke. Det et tiltak må flytte. Symptomet alle rangerte først, ligger over begge. Hele eksempelet har alle sju fasene og hele kartet.
Hvordan ville leveranser som kommer når lovet, se ut om et år?
Ville «hver last går ut med kontrollerte papirer» bidra til å oppnå «kundene får et tidsvindu på to timer de kan stole på»? 13 av 15 sa ja: beholdt.
Fundamenter: Ingen åpne problemer forsvinner ved skiftbytte · Hver rute kan fullføres på ett skift. Det resten av fremtiden hviler på. En plan rettet bare mot tidsvinduet på to timer ville gått glipp av begge.
Hva bør vi gjøre med forsinkelsene, og hva først?
Ville «ansett en nattleder» gjøre det lettere å gjennomføre «innfør papirkontroll ved lasterampen»? 14 av 15 sa ja: beholdt.
Tiltak som bør komme først: Ansett en nattleder for depotet · Hindre at skannerappen logger ut hver time. Hvilke tiltak gjør de andre lettere, et annet spørsmål enn hva som betyr mest. Papirkontrollen er den de fleste nevner først; kartet sier at man bør begynne med personen som gjør den mulig.
Hvordan går vi over til å planlegge alle ruter etter stopp i stedet for avstand?
Må «lær opp disponentene» gjøres før «prøv de nye rutene på to varebiler»? 3 av 15 sa ja, 12 nei: ingen slik rekkefølge.
Første steg: Registrer tidene stopp for stopp i en måned. Hvor man skal begynne. Et nei er like nyttig som et ja: opplæringen og prøven med to varebiler kan gå side om side.
Bør utkjøringen starte kl. 7.00 i stedet for kl. 6.00?
Gir «de fleste forsinkede lastene forlot depotet før kl. 6.30» grunn til å godta «oppstart kl. 7.00 ville redusert forsinkede leveranser»? 12 av 15 sa ja: beholdt.
Premisser: Papirene for de første lastene kontrolleres av én person på slutten av et nattskift · Oppstart kl. 7.00 ville sendt de første bilene rett inn i skoletrafikken. Hva hver side står på. Innvendingen er en påstand i seg selv, med sin egen grunn, og kartet kårer ingen vinner. Her hviler argumentet for kl. 7.00 på papirene, og det er en grunn til å rette opp papirarbeidet.
Hva vet vi egentlig om hvor forsinkelsene oppstår?
Er «tidlige ruter tapte ikke mer tid på veien enn senere ruter» belegg for «på tidlige ruter tapes tiden på depotet»? 13 av 15 sa ja: beholdt.
Grunnleggende funn: Forsinkede leveranser forlot depotet for sent i 38 % av tilfellene (utkjøringslogg, mars til mai) · Tidlige ruter tapte ikke mer tid på veien enn senere ruter (sporing av bilene) · 1 av 9 tidlige laster kom tilbake med feil i papirene, mot 1 av 40 senere (returskranken). Funnene konklusjonen står på, hvert med sin kilde. Viser utkjøringsloggen seg å være feil, kan en leser se hva som faller med den.
Hvilket ruteplanleggingssystem bør depotet velge?
Ville det å oppfylle «planlegger etter stopp, ikke etter avstand» bidra til å oppfylle «hver rute kan fullføres på ett skift»? 14 av 15 sa ja: beholdt.
Kriterier å vurdere etter: Planlegger etter stopp, ikke etter avstand · Lar en disponent endre en rute på under ett minutt · Viser sjåførene stedsnotatene for hvert stopp. Hva man skal vurdere etter, avgjort før noen argumenterer for et produkt. Deretter vurderes tre systemer mot disse tre, felt for felt: dagens planlegger oppfyller ingen, en stoppbasert planlegger de to første, en planlegger med sjåførapp alle tre.
Hvilke leveranseproblemer betyr mest for kundene våre?
Betyr «varene kommer fram skadet» mer enn «ingen varsler kunden»? 9 av 15 sa ja, 6 nei: ingen av sidene nådde 12, så paret blir stående i protokollen som delt.
Høyeste prioriteringer: Ingen varsler kunden om at leveransen blir forsinket · Varene kommer fram skadet. Formatet rangerer; det finner ikke årsaker. Kundene brydde seg mer om at de ikke ble varslet enn om selve forsinkelsen, og varslingen svikter av grunner som bare et rotårsaksrom ville funnet.
Ingen av disse rommene kunne erstattet et annet. Rotårsaksrommet fant hva som forårsaker hva, prioriteringsrommet det kundene merker, beleggsrommet det man vet, tiltaksrommet hvor man skal begynne. Rom med samme format om samme spørsmål slår kartene sine sammen til ett; kart i ulike formater holdes adskilt, fordi pilene deres betyr forskjellige ting.
Eksempelet med rotårsaker · Deliberasjonsformater, tegnet · Slik virker det