True Causes
NO

Rotårsaksanalyse

Rotårsaksanalyse (root cause analysis) er kunsten å spørre hvorfor noe gikk galt helt til svaret slutter å flytte seg. Rett opp roten, så forsvinner symptomene over den også; rett opp et symptom, så kommer det tilbake. Kvalitetsledelse, håndtering av IT-hendelser, pasientsikkerhet og luftfart krever alle en slik analyse etter en svikt. Metodene skiller seg hovedsakelig i hvem som gjør resonnementet.

Metodene

Fem hvorfor
Spør «hvorfor» om svikten, så om svaret, fem ganger. Én person eller et lite team. Raskt og billig, og den finner én kjede av årsaker — den personen som spør, allerede mistenker. God for en enkelt hendelse med en enkelt mekanisme; svak der årsaker virker sammen.
Fiskebeinsdiagram (Ishikawa)
Årsaker sortert i kategorier — mennesker, prosess, utstyr, materialer, miljø — tegnet som bein ut fra en ryggrad. En fasilitator fyller det ut ut fra en gruppes forslag. Bredt snarere enn dypt: det lister opp kandidater, men sier ingenting om hvilke årsaker som påvirker hvilke.
Feiltreanalyse
Et logisk tre ovenfra og ned, fra svikten gjennom OG/ELLER-porter til grunnleggende hendelser. Grundig for konstruerte systemer der komponentene og måtene de svikter på, er kjent. Bygd av en analytiker; trenger data den sosiale verden sjelden har.
Pareto-analyse
Tell hendelsene etter kategori og rett opp kategoriene som står for de fleste av dem. Sier hvor det gjør vondt, ikke hva som forårsaker det — et sorteringsverktøy, ikke en årsaksfinner.
Strukturert demokratisk dialog
De som lever med problemet, skriver kandidatårsakene, presiserer dem og vurderer så — ett par om gangen, med en terskel på 75 % — om hver årsak påvirker hver annen i betydelig grad. Svarene settes sammen til et påvirkningskart av en algoritme (fortolkende strukturell modellering), og årsakene nederst i kartet er røttene. Femti års praksis, flere hundre dokumenterte dialoger. Det er denne metoden dette nettstedet kjører.

Når gruppen slår analytikeren

Ett spørsmål avgjør. Kjenner noen i rommet årsaken? Hvis en maskin sviktet, finner en ingeniør med loggene ut hvorfor raskere enn femten personer som stemmer. Hvis leveranser er forsinket, pasienter venter, en skole mister lærere eller en by mister tillit, er årsakene spredt på de involverte — nattskiftet kjenner én, ekspeditøren en annen, kunden en tredje — og ingen analytiker har dem alle. Da må metoden samle årsakene fra alle og la alle vurdere koblingene, ellers finner den bare det analytikeren allerede trodde.

To funn fra forskningen forklarer hvorfor en vanlig gruppediskusjon heller ikke klarer dette. Folk som blir bedt om å rangere årsaker etter viktighet før koblingene mellom dem er undersøkt, rangerer dem feil — effekten av feilaktige prioriteringer — og en gruppe som blir bedt om sine synspunkter, sprer dem så vidt at ingenting får flertall — spredt tenkning. Strukturert dialog er bygd rundt begge: ingen rangering før koblingene er vurdert, og koblingene vurderes én om gangen med kvalifisert flertall.

Hva en god rotårsaksanalyse gir

Malen med sju faser · Et gjennomarbeidet eksempel med virkelige tall · Hvordan dette nettstedet kjører den for et hvilket som helst antall grupper