Rotårsaksanalyse
Rotårsaksanalyse (root cause analysis) er kunsten å spørre
hvorfor noe gikk galt helt til svaret slutter å flytte seg. Rett opp roten, så forsvinner symptomene over den også; rett opp et symptom,
så kommer det tilbake. Kvalitetsledelse, håndtering av IT-hendelser, pasientsikkerhet og luftfart krever alle en slik analyse etter en
svikt. Metodene skiller seg hovedsakelig i hvem som gjør resonnementet.
Metodene
Fem hvorforSpør «hvorfor» om svikten, så om
svaret, fem ganger. Én person eller et lite team. Raskt og billig, og den finner én kjede av årsaker — den personen som spør,
allerede mistenker. God for en enkelt hendelse med en enkelt mekanisme; svak der årsaker virker sammen.
Fiskebeinsdiagram (Ishikawa)Årsaker sortert i
kategorier — mennesker, prosess, utstyr, materialer, miljø — tegnet som bein ut fra en ryggrad. En fasilitator fyller det ut
ut fra en gruppes forslag. Bredt snarere enn dypt: det lister opp kandidater, men sier ingenting om hvilke årsaker som påvirker hvilke.
FeiltreanalyseEt logisk tre ovenfra og ned, fra
svikten gjennom OG/ELLER-porter til grunnleggende hendelser. Grundig for konstruerte systemer der komponentene og måtene de
svikter på, er kjent. Bygd av en analytiker; trenger data den sosiale verden sjelden har.
Pareto-analyseTell hendelsene etter kategori og
rett opp kategoriene som står for de fleste av dem. Sier hvor det gjør vondt, ikke hva som forårsaker det — et sorteringsverktøy, ikke en
årsaksfinner.
Strukturert demokratisk dialogDe som
lever med problemet, skriver kandidatårsakene, presiserer dem og vurderer så — ett par om gangen, med en terskel på 75 % — om
hver årsak påvirker hver annen i betydelig grad. Svarene settes sammen til et påvirkningskart av en algoritme
(fortolkende strukturell modellering), og årsakene nederst i kartet er røttene. Femti års praksis,
flere hundre dokumenterte dialoger. Det er denne metoden dette nettstedet kjører.
Når gruppen slår analytikeren
Ett spørsmål avgjør. Kjenner noen i
rommet årsaken? Hvis en maskin sviktet, finner en ingeniør med loggene ut hvorfor raskere enn femten personer som stemmer. Hvis leveranser
er forsinket, pasienter venter, en skole mister lærere eller en by mister tillit, er årsakene spredt på de
involverte — nattskiftet kjenner én, ekspeditøren en annen, kunden en tredje — og ingen analytiker har dem alle. Da
må metoden samle årsakene fra alle og la alle vurdere koblingene, ellers finner den bare det analytikeren
allerede trodde.
To funn fra forskningen forklarer hvorfor en vanlig gruppediskusjon
heller ikke klarer dette. Folk som blir bedt om å rangere årsaker etter viktighet før koblingene mellom dem er
undersøkt, rangerer dem feil — effekten av feilaktige prioriteringer — og en gruppe som blir bedt om sine synspunkter, sprer dem så
vidt at ingenting får flertall — spredt tenkning. Strukturert dialog er bygd rundt begge: ingen rangering før
koblingene er vurdert, og koblingene vurderes én om gangen med kvalifisert flertall.
Hva en god rotårsaksanalyse gir
- Et kart, ikke en liste: hvilke årsaker som påvirker hvilke, med røttene nederst.
- Hver kobling med enigheten bak seg, så en leser kan se hva som ble avgjort og hva som ikke ble det.
- Uenighetene i protokollen i stedet for at de forsvinner i et gjennomsnitt.
- Tiltak vurdert opp mot røttene, ikke opp mot det mest høylytte symptomet.
Malen med sju faser ·
Et gjennomarbeidet eksempel med virkelige tall ·
Hvordan dette nettstedet kjører den for et hvilket som helst antall grupper