True Causes.

Gratis nettverktøy for rotårsaksanalyse · for grupper

Finn rotårsaken til et problem som stadig kommer tilbake.

Spør menneskene som lever med det. Hver skriver ned årsakene de ser; så vurderer gruppen, ett par om gangen, hvilken årsak som driver hvilken. Du får et kart over rotårsaker — ikke en avstemning om symptomer — og en liste over hva som må endres, som ingen kan vifte bort.

Allerede bestemt? Se ferdige kart under åpne spørsmål →

Ett rom, ett spørsmål: hvorfor er leveransene forsinket?et ferdig kart
ROTÅRSAK DET FOLK MERKER Ingen leder om natten 0 STEMMER Papirer sjekketfor sent 4 STEMMER Radioer påfeil kanal 2 STEMMER Skanner loggerut hver time 5 STEMMER Leveranserforsinket 11 STEMMER · FLEST
Kortet med flest stemmer er der hver pil ender. Årsaken det hviler på, fikk ikke en eneste stemme. En avstemning finner det som gjør vondt; kartet finner det som må rettes.
75 %Hver kobling på kartet er bekreftet av tre firedeler av de spurte, ett par om gangen.
Bevart, ikke jevnet utDer en gruppe er delt, sier kartet det. Ingenting glattes ut til et flertall.
12 til 60 000Et rom deler seg i grupper på rundt femten; rom om ett spørsmål slås sammen til ett kart.
50 årMetoden, publisert og prøvd ut siden Warfield. True Causes kjører strukturert demokratisk dialog på nett, i enhver størrelse.

Slik virker det

Tre ting folk gjør, én ting du får. Med en fasilitator eller uten; ingen workshopdag å bestille. Folk deltar fra telefonen, noen minutter om gangen: noen effektive timer i alt, fordelt over dager eller tatt i ett strekk, slik gruppen vil — eller på en samtale per gruppe, når dere vil ha det. Sju faser under; tre man trenger å kjenne.

Ruter for lange Skanner logger ut Papirer sjekket for sent Radioer feil kanal Leveranser forsinket Ingen leder om nat

Spør

Åpne et rom, send lenken. Alle skriver årsakene de ser på sine egne kort, før de ser andres. Ingen navn på kortene.

Rundt ti minutter hver
Gjør dette det der verre? Ingen leder om natten Papirer sjekket for sent Ja Nei 11 av 15 · KOBLING

Vurder

Alle svarer på ett kort spørsmål om gangen: gjør denne årsaken den andre verre? En kobling kommer på kartet bare når tre firedeler sier ja. En deling bevares som en deling.

Noen timer i alt, i ditt eget tempo
Ingen leder Papirer for sent Radioer feil Sent TILTAK En nattleder på hvert skift reduserer årsaken

Kart, så tiltak

Rotårsaker til venstre, det folk merker til høyre, uenigheter markert. Så foreslår gruppen tiltak og vurderer hvert av dem mot hver rotårsak — ikke en ønskeliste.

Ditt å beholde, sitere og bygge inn

Større enn én gruppe? Et rom deler seg selv i grupper på rundt femten, hver med sin egen vegg; et vilkårlig antall rom kan ta opp det samme spørsmålet, og kartene deres slås sammen til ett som sier hvor mange grupper som fant hver kobling. Slik virker det →

Hva et kart gjør som et opprop ikke kan

Et opprop sier hvor mange som vil ha noe. Et kart sier hvorfor det fortsetter å skje, i gruppens egen avgjørelse, kobling for kobling — og hva som bør endres først.

Det legges på et skrivebord

Et ferdig kart er et dokument: hver kobling i det ble avgjort av tre firedeler av dem som vurderte den, og hver påstand har en side som viser hvem som tok den opp og hvordan den ble avgjort. Gi det til den som kan endre ting. Det kan ikke avfeies som en stemning.

Det gjør sinne til krav som kan vinnes

Rommet vurderer hvert tiltak mot hver rotårsak. Ut kommer en kort liste over konkrete endringer, hver med årsakene den flytter. En gruppe kan telle hva den fikk — tre av åtte — og komme tilbake for resten.

Det har ingen skurk

Et kart navngir årsaker, ikke syndere, og ingen i et rom navngis. De som forsvarer direktøren og de som vil ha henne bort, kan stå bak det samme kartet, fordi det sier hva som stadig går galt, ikke hvem som har skylden.

Hvem det er for

Ethvert problem som stadig kommer tilbake, der menneskene som vet hvorfor, er spredt over skift, avdelinger eller en hel by, og ingen har spurt dem skikkelig.

Sykehus & klinikker

Hvorfor er ventetidene på akuttmottaket så lange?

Sykepleiere, portører, leger og sekretærer ser hver sin bit. Kartet setter bitene i rekkefølge.

Arbeidsplasser

Hvorfor fortsetter gode folk å slutte?

Sluttsamtaler nevner dråpen. De som fortsatt er der, vet hva den faller på.

Drift & sikkerhet

Hvorfor skjer den samme hendelsen om igjen og om igjen?

En hendelsesgjennomgang gjort av hele mannskapet, med hver kobling bekreftet og hver uenighet nedtegnet.

Skoler & universiteter

Hvorfor fortsetter oppmøtet å falle?

Lærere, foreldre og elever i hver sine grupper om ett spørsmål; kartene deres smelter sammen.

Byer & offentlige organer

Hvorfor er boliger uoverkommelige her?

En høring som gir en årsaksforklaring, ikke en rangert ønskeliste. Tusener kan delta.

Strategi & tilsyn

Hva er det egentlig som driver dette?

For arbeidet som vanligvis ender i en konsulents liste: et kart med sin proveniens, og det som ikke kunne avgjøres.

Organisatorer & kampanjer

Hva vil vi egentlig ha endret?

Seksti mennesker som er sinte for det samme, er sjelden enige om hvorfor. Kartlegg det: røttene er kravene, og kartet legges på skrivebordet. For organisatorer →

Slik ser det ut for en kommune, en arbeidsplass, et tilsyn, en kampanje →  ·  Ferdige kart du kan lese nå →

Hvorfor ikke en spørreundersøkelse, en workshop eller de fem hvorfor?

Hver av dem har sin plass. Ingen av dem forteller en gruppe hva som forårsaker hva, med gruppens egen avgjørelse festet til. Det nærmeste er en wiki: en wiki er mennesker som skriver én side sammen; dette er mennesker som kartlegger årsak og virkning sammen, med uenighetene bevart. Detaljerte sammenligninger →  ·  Åtte formater, tegnet →

Avstemning eller spørreundersøkelseFasilitert workshopFem hvorfor, fiskebeinTrue Causes
Hvem resonnererIngen; svar telles oppRommet, styrt av den som setter rammen førstÉn analytiker, eller et lite teamAlle, ett par årsaker om gangen
Hva det målerDet som gjør mest vondt denne ukenDet rommet kan bli enige om på en dagÉn resonnementskjedeHva som forårsaker hva, ved tre firedeler av stemmene
Hva du fårEn rangeringEn flippover og en listeEt diagramEt kart over rotårsaker, hver kobling med sin proveniens
UenighetJevnet utGlattet overIkke nedtegnetBevart, markert på kartet, sendt til en annen gruppe
Hvor mange personerVilkårlig antallTi til tretti, i en salEt teamEt dusin til titusener, på nett, fra en telefon

Hvorfor en avstemning bommer på årsaken

Kevin Dye kalte det effekten av feilaktige prioriteringer: i en kompleks situasjon er problemene folk rangerer høyest, pålitelig de som ligger lengst nedstrøms. Et lager nevner plukkfeil, et akuttmottak nevner ventetider, et departement nevner offentlighetens tillit — og hvert av dem er en følge. Dra i glidebryteren.

Tolv problemer, ordnet etter årsak

De innrammede punktene til venstre er de egentlige drivkreftene: stille, strukturelle, sjelden i noens tanker. Til høyre står det folk merker uke for uke. Glidebryteren stiller inn hvordan rommet avgjør hva som teller.

ikke i det hele tatt
3 / 5 virkelige årsaker funnet hvis du stopper ved avstemningen
4 / 5 funnet når kartet er bygd, med plasser holdt av til oversette idéer
Ingen her stemmer dårlig: de synlige problemene er de som koster deg denne uken, og det er nettopp derfor de vinner. Illustrasjon av mekanismen; målte tall står i belegstabellen.

Spreadthink. Sett femten velinformerte mennesker i et rom, og prioritetene deres overlapper knapt — i kjøringene våre får 61–89 % av alle foreslåtte punkter minst én stemme. Ikke fordi noen tar feil, men fordi en kompleks situasjon overgår det ett menneske kan holde i hodet.

Hvorfor ikke bare stille bedre spørsmål? Fordi en årsak ingen stemmer på, aldri blir undersøkt, uansett hvor godt du spør. Derfor holder metoden noen plasser åpne for oversette idéer som kommer med en kilde.

Hvorfor ikke la KI avgjøre? En modell kan lese et argument inn i en struktur — vår gjør det. Den får aldri dømme om et. Hver avgjørelse her tas av mennesker eller beregnes etter en fast regel.

Sju faser, hver med sin oppgave

Hver gruppe går gjennom alle sju på sin egen vegg. En vert åpner og lukker hver fase, eller en klokke gjør det. Videosamtaler er innebygd: Presisering og Strukturering kan foregå i en samtale per gruppe, på Jitsi, uten at noe tas opp.

  1. Innspill

    Én idé per kort, én påstand per idé, som svar på ett utløsende spørsmål.

  2. Presisering

    Forfatterne skjerper meningen. Dubletter slås sammen bare når begge forfattere samtykker — så en populær formulering ikke kan mangfoldiggjøre seg selv.

  3. Sortering

    Folk kobler idéer de mener ligner; en kobling holder når to personer lager den uavhengig av hverandre. Navn kommer sist og avgjør aldri en avstemning.

  4. Utvalg

    Et fast budsjett av klistremerker for viktighet, pluss plasser reservert for oversette idéer som noen kan underbygge med belegg.

  5. Strukturering

    Påvirker A B vesentlig? Besvares par for par ved 75 % av avgitte stemmer; følgene utledes gratis.

  6. Kart

    Årsakene, de dypeste først. En tilbakekoblingssløyfe teller som én dyp årsak; det ingenting er koblet til, vises, ikke droppes.

  7. Tiltak

    Foreslå hva som skal gjøres, og vurder så hvert tiltak mot hver rotårsak hver for seg. Sammenlign planer. Nedtegn forutsigelser.

Hva True Causes gjør, på førti sekunder: en gruppe gjør en liste med klager om til et kart over årsaker, kobling for kobling, og de få årsakene alt annet hviler på, dukker opp i den ene enden.
Alt sammen på førti sekunder.

Hvert rom er kollektiv intelligens; sammen er de en sverm, uten kube og uten dronning.

En sal rommer to hundre mennesker. Internett har ingen sal. Femten mennesker som drøfter på nett, er ikke det vanskelige. Det vanskelige er førti rom som arbeider med det samme spørsmålet og ender med ett svar, deretter fire tusen, uten at noens byrde vokser. Hver gruppe får sin egen vegg; rom om det samme spørsmålet slutter seg sammen, uansett hvordan det er formulert; noen få kort reiser mellom rom, det gjør ikke mennesker; og hver gruppes kart slås sammen til ett, med motsigelser publisert, aldri jevnet ut.

Spørsmålet er organisatoren. Ingen trenger å rekruttere rommene eller holde dem sammen: et spørsmål publiseres, rom åpner seg selv for alle med en adresse på stedet det gjelder, og kartene foldes til ett. Folkene ved et fakultet eller i et selskap kan åpne rommet dets uten å spørre fakultetet eller selskapet. Ingen komité holder det sammen: tusenvis av mennesker i rom på femten, der hver svarer på ett par om gangen, kommer fram til en helhet som ingen av dem trengte å ha i hodet.

Slik slutter rom seg sammen uten at noen administrerer dem. Ett spørsmål publiseres. Rom åpner seg for et e-postdomene, slik at en bekreftet adresse er den eneste nøkkelen. Hundrevis av rom med opptil hundre personer arbeider med det samme spørsmålet, hvert med veggen delt i grupper på femten. Kartene deres slås sammen til ett, som sier hvor mange medlemmer som kom inn via en adresse, og hvor mange som ble invitert.
Seksti tusen mennesker, ingen som administrerer det: spørsmålet er publisert, et e-postdomene er døren, og folkene på et sted åpner rommet dets selv.

Hva som oppstår. Kunnskapen et vanskelig problem trenger, er spredt. Ingen rom ser hele problemet; hvert rom har en bit av det. Hvert rom skriver sine egne årsaker før noe kommer utenfra, så rommene utforsker før de deler. Deretter reiser noen få utvalgte, ulike kort, og hvert rom bedømmer dem som sine egne. Rommene får ikke se hverandres avgjørelser mens de bedømmer, så enighet mellom rom blir funnet, ikke kopiert, og én organisasjon teller som én stemme uansett hvor mange rom den åpner. Der rommene er uenige, går paret videre til andre rom, og det de ikke kan avgjøre, publiseres som omstridt. Det som kommer ut, er ikke en liste over de største problemene, men hvordan de driver hverandre: et årsakskart som ingen rom alene kunne ha tegnet, tykkere der flere rom fant den samme koblingen hver for seg. Hvorfor rommene ikke følger hverandre.

Et nytt rom kan få det det gikk glipp av. Når dets egne folk har skrevet sine, kan de mest relevante årsakene som tidligere kart over spørsmålet, eller rommene det er foldet sammen med, fant, komme inn i det; noen få utvalgte, ulike kort reiser mellom rommene; og et privat rom — et selskaps, et sykehus’, et departements — kan ta imot det de offentlige rommene om spørsmålet fant, uten at noe av dets eget går ut. Det er den andre halvdelen av en sverm: den husker, et kollektivt minne om det tidligere rom fant. Les de ferdige kartene før du åpner et rom; innsikten er kanskje allerede der å bygge videre på.

Slik blir atskilte rom til én sverm. Hvert rom skriver sine egne årsaker; noen få utvalgte, ulike kort reiser mellom rommene; hvert rom bekrefter sine egne koblinger; kartene foldes sammen til ett, en kobling tykkere jo flere rom som bekreftet den hver for seg; et nytt rom skriver først og får så det det gikk glipp av; et privat rom tar inn og gir ingenting fra seg.
Ingen koordinerer rommene: noen få utvalgte, ulike kort reiser mellom dem, og en kobling mange rom bekrefter hver for seg, veier tyngre.

Slik virker det i stor skala, i sin helhet →

Fem regler som holder resultatet rettferdig

Slik at ingen enkeltperson, fraksjon eller høy stemme kan bøye kartet. Slik ble de testet.

En delt avstemning er ikke et “nei”

Hvis en gruppe er delt om hvorvidt én årsak påvirker en annen, registreres ikke paret som “ingen påvirkning”. Det forblir åpent, og hvis ingen kan avgjøre det, vises det på kartet som omstridt.

En annen gruppe avgjør en deling

Et åpent par går til to andre grupper, trukket ved loddtrekning så ingen kan velge en vennlig en. De svarer hver for seg, og begge må være enige. Hvilken gruppe som får hvilke spørsmål, roterer.

En idé med få stemmer kan fortsatt undersøkes

Noen plasser på den korte listen holdes av til idéer som ikke fikk nok stemmer. Hvem som helst kan nominere en ved å legge ved en kilde; den får en plass når en annen person er enig i at kilden er relevant.

Å sortere idéer er bare for lesing

Folk sorterer like idéer slik at en lang vegg blir lettere å lese. Sorteringen påvirker aldri en avstemning eller resultatet. Gjorde den det, kunne den som tegner grensene, styre utfallet.

Årsaker og prioriteringer avgjøres forskjellig

Om én årsak påvirker en annen, er et faktaspørsmål: tre firedeler av stemmene, så kommer det på kartet. Hvor viktig noe er, er et verdispørsmål: alle får de samme fem stemmene, og resultatet rapporteres, aldri “vedtas”. Å kreve tre firedeler for prioriteringer ville viske ut det et mindretall bryr seg om.

Når en krangel handler om logikk, si det

Omstridte par bærer to ulike stridigheter. Plattformen skiller dem, fordi bare den ene har et mekanisk svar. Prøv logikksjekken →

Ett ord flytter seg. De to premissene står, de to konklusjonene står, og argumentet går fra tvingende til feilslutning. Grupper krangler om dette i timevis uten å merke hvilket av dem de holder.

Hva maskinen kan avgjøre. Om en konklusjon følger, er beregning, og det koster ingen stemmer. Om en premiss er sann, er aldri maskinens sak: det går til et panel, med beleggene vedlagt.

Spørsmålene folk stiller først

Hvor lang tid tar en dialog?

Noen effektive timer per person: rundt ti minutter til å skrive kort, en kort presisering og parene, som tar lengst tid. Fordel dem over dager eller ta dem i ett strekk, alt etter gruppens fokus og antall kort; verten lukker hver fase, eller en klokke gjør det. Kartet er der å lese i det øyeblikket det faller på plass.

Hvor mange kan delta?

Fra et dusin til titusener. Et rom deler seg selv i grupper på rundt femten, hver med sin egen vegg. Et vilkårlig antall rom kan ta opp det samme spørsmålet, og kartene deres slås sammen til ett som sier hvor mange grupper som fant hver kobling.

Trenger deltakerne en konto eller en e-postadresse?

Et brukernavn og et passord; ingen e-post, med mindre verten ber om bekreftede adresser slik at én person er ett medlem. Adresser lagres aldri, bare en nøklet hash. Ingen nevnes ved navn i en dialog, og en uke etter at den er ferdig, forsegles rommet: det glemmer hvem som var i det.

Hva koster det?

Gratis for opptil 100 personer. Større organisasjoner betaler etter plan; registrerte ideelle organisasjoner får Pro-planen gratis. Planer og priser →

Hvor kommer KI inn?

En modell kan foreslå en skarpere formulering av et spørsmål, stille en forfatter et oppklarende spørsmål og lese et argument inn i en struktur. Den avsier aldri en avgjørelse: hver kobling på kartet kommer fra folks stemmer eller fra en fast regel, og du kan se hvilken.

Hva får jeg til slutt?

Et kart over rotårsaker der hver kobling viser hvordan den ble avgjort, en oversikt over det gruppen ikke kunne bli enige om, tiltakene vurdert mot hver rotårsak, og en side for hver påstand som kan siteres, bygges inn eller leses som JSON. Å bestemme hva som skal gjøres, og stå til ansvar for det, blir hos deg.

Kan et rom åpnes inne i en institusjon uten dens tillatelse?

Ja. Et rom kan åpne seg for et domene, så alle med en adresse ved et fakultet, et sykehus eller et selskap kan åpne rommet dets, og resten kan gå inn. Ingen der inne navngis, og kartet navngir årsaker, ikke mennesker. Det institusjonen får, er kartet — som regel første gang den ser hele bildet.

Hva skjer med det etterpå?

En uke etter at det er ferdig, forsegles rommet: det glemmer hvem som satt i det; bare vertens navn blir, siden spørsmålet ble publisert under det. Kartet, oversikten over hvert vurderte par, tiltakene og spådommene blir, med en side for hver påstand. En kampanje kan komme tilbake et år senere og peke på nøyaktig hva som ble lovet og hva som flyttet seg.

Hva bestemmer verten?

Spørsmålet og rammene for det, hvem som kan bli med og hvordan, tempoet i fasene og når hver av dem lukkes, om rommet er privat eller oppført, og det som følger: tiltakene, planen, spådommene. Det ingen bestemmer over, er selve kartet — verken verten eller noen enkelt gruppe i rommet: en kobling krever tre firedeler av de avgitte stemmene, og et delt spørsmål går til andre grupper. Det er det som gjør resultatet verdt å ha: ingen kan si at du styrte det.

Kan en fasilitator lede det?

Ja. Verten kan være fasilitator, og fasene Presisering og Strukturering kan holdes i en samtale per gruppe som fasilitatoren leder. Uten fasilitator holder reglene fasene. Fasilitatorer som kjenner strukturert demokratisk dialog, kan hoppe over leksjonene.

Kan en privat organisasjon bruke det offentlige rom har funnet?

Ja. Et privat rom kan be om å motta kortene fra oppførte rom om det samme spørsmålet: årsakene andre fant, kommer på veggene dets, og ingenting av dets eget går ut. Hvert ferdige offentlige kart og hvert delte kart kan leses av alle, og skjemaet som åpner et rom, sier fra når spørsmålet er stilt før.

Bygd på publisert arbeid

Metoden er strukturert demokratisk dialog (Structured Democratic Dialogue): femti år med fagfellevurdert arbeid og hundrevis av dokumenterte dialoger, fra Warfield og Cárdenas til Christakis, Bausch, Laouris og Dye. De pekte ut skala som den hardeste grensen; å oppheve den grensen er det denne plattformen er til for. Ett bevisst avvik: ingen nevnes ved navn i en dialog, fordi det på en arbeidsplass eller i et splittet fellesskap er navnet som hindrer folk i å skrive det sanne kortet.

Polis, Remesh og Habermas Machine spør hva en mengde er enig om. Dette spør hva som forårsaker hva, og bevarer det det ikke kan avgjøre. Mekanismevitenskapen rundt det, reglene som er testet mot blokkstemming og implementeringen er det vi legger til.

Ta med et spørsmål det har vært kranglet om for lenge.

En enkelt gruppe kan kjøre hele løpet på noen effektive timer, fordelt slik den vil. Du ender med et kart, en liste over rotårsaker, en oversikt over det som ikke kunne bli enighet om, og hver forbindelse som viser hvordan den ble avgjort — et dokument som overlever møtet, kampanjen og menneskene som drev den.

Start en dialog — gratis Gå gjennom en først