Effekten av feilaktige prioriteringer: hvorfor problemet en gruppe rangerer høyest, som regel ligger nedstrøms, og hva et simulert rom viser om avstemning kontra kartlegging av årsaker.

Hvorfor en delt avstemning om et årsaksspørsmål bør sendes videre i stedet for å falle stille bort, og hvordan det å overlate den til andre grupper hindrer at én enkelt gruppe styrer kartet.

Hvorfor noen få plasser på kortlisten bør holdes av til oversette ideer som er underbygd med en kilde, og hva det gjør for et rom som rangerer etter følelse.

Hvordan tusenvis av mennesker i små rom kommer fram til ett årsakskart: egne vegger, felles spørsmål, påstander som reiser, formuleringer som bare slås sammen av forfatterne sine, og kart som føyes sammen til ett.

Hvert tall bak True Causes, fra simuleringer som følger med den: årsaker funnet ved avstemning kontra kartlegging, gruppestørrelse, feilstupet, og hva et mindretall inne i rommet kan og ikke kan.

Warfield, Christakis, Laouris, Dye, Ashby og Miller: de femti årene med forskning True Causes bygger på, hvor den avviker fra den, og hvordan den skiller seg fra Polis og Habermas Machine.

Kommuner, store organisasjoner, tilsynsmyndigheter, fagforeninger og arbeidsstokker, universiteter, hendelsesgjennomganger: hva et årsakskart der uenighetene er tatt vare på, er nyttig til, og hva det ikke gjør.

Sju problemer de nettverksbaserte bevegelsene i 2011 lot stå åpne (intet program, symptomer framfor årsaker, uformelle ledere, frykt, skala, smitte, sponsorer), og hvordan et felles årsakskart møter hvert av dem, også der det kommer til kort.

21 språkmodeller, 14 personaer, 120 årsakskoblinger om bolig: personaen endret ikke målbart hvilke koblinger som ble godtatt. Svakere modeller tok feil; dyktige modeller var enige om de fleste koblingene og delte seg konsekvent om resten. Hva det betyr for paneler av modeller.